Skulderstøtte eller fri hånd: to måter å holde kameraet i felten

Når kursdeltakere spør hvordan de skal holde kameraet, ender det nesten alltid i to leire. Den ene vil filme helt fritt, med kameraet i to hender foran kroppen. Den andre vil ha en skulderstøtte eller en enkel rigg som flytter vekten mot kroppen. Begge metodene fungerer, men de passer til ulike situasjoner, og det er verdt å kjenne forskjellene før du bestemmer deg.

Jeg skriver dette som instruktør i kamera og lyd, og som en som har sett begge metodene gå gjennom mange øvelser i felten. Det som følger er ingen fasit for alle, men en sammenligning med en anbefaling til slutt. Mange av dere filmer i disse høstukene, med lavt lys, vått underlag og korte dager, og da betyr valget mer enn man tror.

Fri hånd betyr at du holder kameraet med begge hender, gjerne med albuene inn mot kroppen. Fordelen er at du er rask. Du kan snu deg, gå ned på kne, trykke deg inn i en dør eller følge en person gjennom en smal korridor uten å tenke på utstyret rundt deg. Kameraet blir nesten en del av blikket ditt.

Prisen er trøtthet og uro i bildet. Etter noen minutter begynner armene å synke, og små skjelvinger blir synlige, særlig med tele eller lite lys. Metoden egner seg derfor best til korte opptak på ti til tjue sekunder, til situasjoner der du må være diskret, og til miljøer der plassen er så trang at ingen rigg ville kommet gjennom.

• Rask å ta i bruk og lett å ta med
• Godt egnet i trange rom og folkemengder
• Trøtter armene ved lange opptak
• Gir mer uro i bildet ved lite lys

Med skulderstøtte eller enkel håndtaksrigg fordeles vekten, og kameraet hviler mot kroppen. Bildet blir roligere, og du orker lengre opptak, for eksempel under et intervju der du må følge en person som går og snakker i flere minutter. Du kan også holde en jevn bevegelse over lengre tid, noe som gjør klippingen enklere senere.

Ulempen er at utstyret tar plass og tid. Du må justere riggen, du blir bredere i døråpninger, og det er vanskeligere å gå helt ned i lav vinkel. I tillegg kan synlig utstyr gjøre at folk blir mer oppmerksomme på deg, noe som kan prege hvor naturlig situasjonen oppleves for dem du filmer.

• Roligere bilde og mindre tretthet
• Egnet for lange, gående opptak
• Mer utstyr å justere og bære
• Mer synlig for dem du filmer

I våre feltøvelser, bygd på fiktive scenarioer, ber vi deltakerne filme samme korte sekvens to ganger: først fri hånd, deretter med støtte. Sekvensen er enkel, for eksempel en person som går gjennom en trang gang og åpner en dør. Resultatet er lærerikt, fordi forskjellen blir synlig på skjermen, ikke bare i kroppen.

De fleste oppdager at fri hånd gir mest liv når bevegelsen er kort, mens støtte gir mest ro når bevegelsen varer. Mange merker også at de gjør bedre komposisjon når de slipper å kjempe mot egen trøtthet. Det handler mindre om utstyr og mer om hvor mye oppmerksomhet du har igjen til selve bildet.

Still deg tre spørsmål før du bestemmer deg. Hvor lenge skal opptaket vare? Hvor trangt er det rundt deg? Og hvor mye vil du at den du filmer skal legge merke til utstyret? Er svarene kort, trangt og diskret, velger du fri hånd. Er de langt, åpent og planlagt, velger du støtte.

Kombiner gjerne. Mange av oss starter dagen med støtte for lange følgeopptak og tar den av når situasjonen blir tett. Husk også at kalde fingre i høstværet gjør det vanskeligere å holde jevnt, så ha med tynne hansker og en plan for hvor du kan hvile armene mellom opptakene.

• Opptak under tjue sekunder: fri hånd
• Lange følgeopptak: med støtte
• Trange rom: fri hånd
• Planlagte, rolige scener: med støtte

Min anbefaling til nybegynnere er å lære fri hånd først, men å gjøre det riktig: albuene mot kroppen, bena i en lett bred stilling og pusten rolig. Da bygger du kontroll som du har nytte av uansett hvilket utstyr du senere kjøper. Støtte kan du alltid legge til når du vet hva du savner.

Starter du med riggen, risikerer du å bli avhengig av den og miste evnen til å filme når den ikke er med. Øv deg i små økter, ti minutter om gangen, og se på opptakene med en gang. Det er den raskeste veien til jevne, brukbare bilder.