Sjekklisten du går gjennom før du bestemmer deg for å bruke en kilde

Når du kommer hjem fra en opptaksdag med full minnebrikke og en frist som nærmer seg, er det fristende å bruke det som ligger lettest tilgjengelig. Det er akkurat da feilene oppstår. En fast sjekkliste fungerer som et rekkverk: du trenger ikke huske alt, du trenger bare gå gjennom punktene i samme rekkefølge hver gang.

Jeg anbefaler deltakerne å skrive listen for hånd og ha den ved siden av redigeringsprogrammet. Den skal ikke være lang. Fem til åtte spørsmål er nok, så lenge hvert spørsmål krever et konkret svar og ikke bare et nikk. Svarene noterer du kort, med dato og kilde.

I disse høstukene, når mørketiden gjør at mye filmes i dårlig lys og med hastverk, merker jeg at listen betyr enda mer. Trøtte øyne overser detaljer, og en liste overser ingenting. Øvelsene i kurset trener deg til å bruke den hver gang, og vanen du bygger her er den samme som i det daglige feltarbeidet.

• Skriv listen for hånd og ha den synlig mens du klipper
• Hold den kort: fem til åtte spørsmål
• Noter svarene med dato og kilde

Det første spørsmålet gjelder personen eller dokumentet du bygger på. Hva vet kilden selv, og hva har hun hørt fra andre? En som var til stede og så det skje, står på et annet nivå enn en som gjengir det naboen sa. Skriv ned hvilken posisjon kilden har til saken, med dine egne ord.

Spør deretter hva kilden kan tjene eller tape på at du bruker historien. Det betyr ikke at interesserte kilder er ubrukelige. Mange av de beste kildene har en egeninteresse. Poenget er at du vet om den, og at seeren får vite det når det er relevant for å forstå utsagnet.

Til slutt: kan du nå kilden igjen? En kilde du ikke kan stille oppfølgingsspørsmål til, er en svakere kilde. Ta med kontaktinformasjon og avtal på stedet at du kan ringe om noe er uklart under redigeringen.

• Var kilden selv til stede, eller gjengir hun andre?
• Hva kan kilden vinne eller tape på saken?
• Kan du ringe tilbake med oppfølgingsspørsmål?

En påstand blir ikke sannere av at to personer gjentar den. Spør hvor hver av dem har den fra. Finner du bare én opprinnelse bak flere munner, har du fortsatt én kilde. Led tilbake til den som først sa det, eller til et dokument, en måling eller en observasjon du selv kan se.

Prøv å finne minst ett ledd som ikke hører til samme miljø som kilden. I et øvingsscenario om en nedlagt kai kan det være kommunale planer, gamle kart eller en nabo som husker det annerledes. Uenighet er ikke et problem, det er informasjon du kan bruke.

Hvis du ikke får bekreftet påstanden, har du tre ærlige valg: la den ligge, presenter den tydelig som kildens egen påstand, eller bruk mer tid. Det fjerde valget, å la den stå uten forbehold fordi den lyder rimelig, er det du skal unngå.

• Finn opprinnelsen, ikke bare antall som sier det samme
• Se etter minst ett uavhengig ledd
• Ubekreftet betyr merket som påstand, utelatt eller undersøkt videre

Bilder og videoklipp du ikke har tatt selv, krever egne spørsmål. Hvor er det tatt, og kan du kjenne igjen stedet fra skilt, terreng, bygninger eller skygger? Når er det tatt, og stemmer årstid og vær med det som påstås? Et høstbilde som brukes om en sommerhendelse faller raskt igjennom ved nærmere ettersyn.

Spør også hvem som har tatt det og om du har lov til å bruke det. Be om originalfilen i stedet for en videresendt kopi, siden metadata ofte forsvinner når filer deles. Finnes ingen opplysninger om opphav, bør du behandle klippet som ubekreftet uansett hvor godt det passer historien din.

Sammenlign gjerne med andre opptak fra samme sted og tidspunkt. Stemmer detaljene på tvers, styrker det bildet. Skurrer noe, er det som regel verdt å stoppe opp før klippet kommer inn på tidslinjen.

• Kan stedet gjenkjennes fra skilt, terreng og bygninger?
• Stemmer årstid, vær og lys med påstått tidspunkt?
• Be om originalfilen, ikke en videresendt kopi

Verifisering som ikke er skrevet ned, er vanskelig å stå inne for etterpå. Før en enkel logg: hva du sjekket, hvem du snakket med, hva du fant og hva du ikke fant. Det trenger ikke være pent. Et delt dokument med tidspunkt og lenker er mer enn nok.

Loggen hjelper deg også i redigeringen. Når du lurer på om et utsagn kan brukes slik det står, ser du hva du faktisk har bekreftet. Og den gjør det mulig for en annen å følge sporet ditt og komme til samme konklusjon, som er kjernen i etterrettelighet.

Ta vare på originalmaterialet i egen mappe, med filnavn som sier hva det er. Rydd ikke bort rå opptak før reportasjen er ferdig og eventuelle spørsmål er besvart. Den lille disiplinen sparer deg for mye leting senere.

• Før logg: hva sjekket, hvem, hva fant du
• Lagre originalmaterialet separat og navngi det tydelig
• La loggen være lesbar for en annen

Før du eksporterer, gå gjennom listen en gang til, nå med ferdig klipp foran deg. Les hvert utsagn og hver tekstplakat høyt. Ligger det en påstand i grafikken som ingen har sagt i intervjuene, må den kunne dokumenteres. Sjekk at navn, titler og stedsnavn er stavet riktig.

Spør deg selv om klippingen endrer meningen. Et svar som er kuttet midt i en setning, kan si noe annet enn kilden mente. Er du i tvil, ring og la kilden høre det aktuelle utdraget, eller la utsagnet stå lenger.

Hvis du fortsatt er usikker på én ting, er det vanligvis ikke den tingen som skal bære historien. Ta den ut, eller skriv det ærlig i teksten. En kortere reportasje du kan stå inne for, er bedre enn en lengre med et svakt ledd.

• Les all tekst og grafikk høyt mot loggen
• Sjekk stavemåte på navn, titler og steder
• Vurder om klippingen har endret meningen i et svar