B-roll og opptaksplan: slik rigger du høstens opptak i forkant

Når dagene blir kortere, forandrer rammene for feltarbeidet seg raskt. I midten av høsten har vi i Bodø noen få timer med brukbart dagslys, og lyset står lavt og gult mesteparten av tiden. Det gir vakre bilder, men det gir også færre muligheter til å rette opp det som gikk galt første gang. Derfor snakker jeg med deltakerne om opptaksplanen som et verktøy for å bruke lyset du har, ikke bare som en huskeliste.

Start med å skrive ned hvilke bilder historien trenger, og sorter dem etter hvor lysfølsomme de er. Utendørs totaler og bevegelse i landskapet tas helst midt på dagen. Detaljer, hender og interiør kan vente til lyset er svakere eller flyttes innendørs. Slik får du en plan der hvert opptak har en fornuftig plass i døgnet.

Mange nybegynnere planlegger ut fra hva som er lett å få tak i, ikke hva fortellingen trenger. Høsten straffer det, fordi du ikke får et nytt forsøk i morgen.

• Noter solnedgang og forventet vær før du setter opp dagen
• Legg lysfølsomme utebilder først på listen
• Sett av en reservetime til det som blir utsatt

En god opptaksliste er konkret nok til at du kan krysse av underveis, og fleksibel nok til at den ikke faller sammen når regnet kommer. Jeg anbefaler å dele listen i tre kolonner: bildet du vil ha, hvorfor fortellingen trenger det, og et alternativ dersom forholdene ikke spiller på lag. Alternativet er det som redder dagen.

Skriv for eksempel ikke bare «havna i morgenlys». Skriv «havna i morgenlys, alternativ: kaikanten under tak, tau og hender i detalj». Da vet du allerede før du står ute i vinden hva du gjør hvis tåka ligger tett. Det sparer deg for improvisasjon med kalde fingre.

Hold listen kort nok til å rekkes. Tolv til femten bilder til en kort reportasje er ofte nok, hvis hvert av dem har en tydelig jobb i klippet. En lang liste gir hast, og hast gir uskarpe og urolige opptak.

• Tre kolonner: bilde, formål, alternativ
• Skriv alternativer med plass til regn og tåke
• Hold listen til det du faktisk rekker

B-roll handler om å dekke fortellingen, ikke om å fylle tid. Før jeg drar ut, tegner jeg en enkel skisse av hvordan reportasjen skal klippes: et åpningsbilde som setter sted, handlinger som viser det intervjuet snakker om, og et avslutningsbilde som gir ro. Når skissen finnes, vet du hva du må ha med hjem.

Tenk i sekvenser, ikke enkeltbilder. En sekvens består gjerne av et vidt bilde, et halvnært bilde og en detalj av samme handling. Med de tre kan du klippe jevnt uten å hoppe i rommet. Mange glemmer detaljen, og det er den som oftest redder et klipp som ellers føles stivt.

I høstmørket blir også inngangene og utgangene viktigere. Filmer folk som kommer inn i bildet og går ut av det, slik at du har naturlige overganger. Det gir redigeringen noe å jobbe med når intervjuet skal brytes opp.

• Skisser klippet før du filmer
• Ta vidt, halvnært og detalj av samme handling
• Film innganger og utganger til overganger

Kulde tapper batterier raskere enn de fleste forventer. Jeg ber deltakerne ha ett ekstra batteri i en innerlomme, nær kroppen, og bytte før det første er helt tomt. Minnekort bør være tomme og formaterte før du går ut, slik at du ikke bruker tid på å rydde mens lyset forsvinner.

Pakk også etter oppgaven, ikke etter alt du eier. Et lite sett som du kjenner godt gir bedre bilder enn en tung sekk du må grave i. Husk hansker som lar deg betjene kameraet, og en plastpose eller regntrekk som kan tas på på sekunder.

Avtal på forhånd med personene du skal filme hvor og når dere møtes, og gi dem beskjed om at de bør kle seg for været. Venting i kulde gjør folk anspente, og det merkes på kamera. En kort melding dagen før løser mye.

• Ett ekstra batteri nær kroppen
• Tomme, formaterte minnekort fra start
• Hansker og regntrekk innen rekkevidde

Når du kommer hjem, bruk ti minutter på å krysse av mot listen og notere hva som mangler. Det høres kjedelig ut, men det er her du oppdager hull mens det fortsatt går an å dra ut igjen neste dag. Venter du en uke, har du glemt hva du egentlig tenkte om bildene.

Gi filene klare navn og skriv noen stikkord om hvert opptak: sted, tema og om det er brukbart. Dette er håndverk som lønner seg i klippefasen, der timer ellers forsvinner i leting. Et enkelt regneark eller en notatbok holder.

Se også gjennom lydsporet på de viktigste klippene før du tar ned utstyret fra bordet. Vind og trafikk skjuler seg ofte til du hører etter med hodetelefoner. Er noe ubrukelig, vet du det mens stedet fortsatt er innen rekkevidde.

• Kryss av mot listen samme dag
• Navngi filer og skriv stikkord
• Lytt gjennom lyden med hodetelefoner

Prøv dette i løpet av høsten: velg et sted i nærheten som du kjenner godt, for eksempel en bussholdeplass eller en liten park, og lag en opptaksliste på ti bilder til en tenkt reportasje på ett minutt. Alt du filmer er øvelse, og scenarioet er hentet fra fantasien, ikke fra virkelige hendelser.

Film så listen to ganger: én gang i dagslys og én gang i skumring. Sammenlign. Du vil se hvilke bilder som holder, og hvilke som faller sammen når lyset endrer seg. Skriv ned tre ting du ville gjort annerledes.

Det er slik planleggingen blir en vane. Jo oftere du går fra liste til felt og tilbake, desto mer treffsikker blir listen neste gang, og desto mindre du trenger å gjette når du står ute i høstvinden.

• Ti bilder til en reportasje på ett minutt
• Film samme liste i dagslys og skumring
• Skriv ned tre forbedringer etterpå